Vuelta a España 2026: Mas' drøm, Brennans rekorder og Uno-X sitt historiske gjennombrudd

Den 81. utgaven av Vuelta a España vil bli husket for svært mye: Tadej Pogačar som måtte bryte etter et hardt velt, 21-åringe Brennan som satte historiske rekord, og et norsk lag som i sin aller første Grand Tour-deltakelse leverte langt mer enn noen turde håpe på. Her er en grundig, objektiv gjennomgang av tre uker som sjelden har vært like begivenhetsrike.

Åpningen: Pogačar i sentrum

Rittet åpnet i Monaco med en kort, teknisk 9,4 kilometer lang tempoetappe fylt med svinger. Tadej Pogačar (UAE Team Emirates-XRG) vant med den minste tenkelige marginen som tenkes kan, 0,09 sekunder foran britiske Ethan Hayter, og tok dermed den første røde trøyen i sin jakt på å bli den niende rytteren i sykkelsportens historie til å vinne alle tre Grand Tours. Josh Tarling leverte en bemerkelsesverdig tredjeplass bare dager etter at broren Finlay omkom i en tragisk ulykke under Volta a Portugal. På etappe 2 til Manosque viste Visma-Lease a Bike fram konturene av det som skulle bli en av rittets store historier: Wout van Aert satte fart to kilometer før mål og dro med seg unge Matthew Brennan, som vant sin første etappe i sin aller første Grand Tour. Pogačar selv forsvarte den røde trøyen mot et forsøk fra nettopp Van Aert samme dag, og rundet av med tredjeplass. Etappe 3 ble nøytralisert inne i siste milen, grunnet et horriblet nedbør med hagl og regn. Rytteren måtte søke ly for de voldsomme nedbørsmengende

Feltet under 3.etappe Slovenerens dominans fortsatte inn i rittets første uke. På etappe 6 til Castelló vant han sin tredje etappe, men fikk et skikkelig skrekkøyeblikk i nedkjøringen mot mål, da han bommet på en sving og måtte kjøre utenfor veien for å unngå velt – rett etter at Enric Mas (Movistar) overraskende hadde hengt med opp et gruspreget parti på sluttklatringen og dannet en uventet toppduell med rittlederen.

Uno-X skriver historie og Pogačar ute av rittet

Etappe 7 til Aramón Valdelinares ble en dag som vil stå igjen i norsk sykkelhistorie. Andreas Leknessund (Uno-X Mobility) vant sin første Grand Tour-etappe noensinne, med lagkamerat Tobias Halland Johannessen på annenplass – en historisk 1-2 for det debuterende norske laget. Seieren kom på en spesielt tung dag for nordmenn: samme morgen ble det kjent at Kong Harald V var død, og de norske rytterne syklet hele etappen med sørgebind på armen.

Leknessund inn til seier på etappe 7 Bare en dag senere snudde alt. På etappe 8 til Xeraco veltet Pogačar hardt med 32 kilometer igjen til mål og måtte bryte rittet – hans første Grand Tour-brudd noensinne. Det ble senere bekreftet at slovenerens skader var mer alvorlige enn først antatt: brukket kragebein og hjernerystelse, som endte sesongen hans. Bryan Coquard vant den kaotiske etappen i det kraftig reduserte feltet, mens Mas overtok den røde ledertrøyen.

Mas tar grep om rittet og bruddene får komme i mål

Mas viste raskt at han ikke bare skulle forsvare, men også angripe. På etappe 9 til Alto de Aitana vant han selv, i egen ledertrøye, i en direkte duell med Oscar Onley (Netcompany Ineos) helt til streken. Rittet fortsatte deretter med en serie dager der bruddene fikk boltre seg: Bastien Tronchon (Groupama-FDJ United) overrasket med sin første WorldTour-seier på etappe 10, med Magnus Cort (Uno-X) tett bak på andreplass og Fredrik Dversnes som siste mann ut av dagens brudd.

Mas inn til seier på etappe 10 På etappe 12 til Calar Alto vant 20 år gamle talentet Jakob Omrzel (Bahrain Victorious) inn til karrierens til da suverent største seier, mens Mas samtidig rykket fra i sammendraget i en duell med Felix Gall og Primož Roglič – en dag der hele tre Uno-X-ryttere (Johannessen, Kron, Leknessund) var representert i et 30 manns brudd sammen med stjerner som Van Aert og João Almeida. Van Aert selv måtte vente til etappe 13 til Loja før han endelig fikk sin egen seier, etter fire dager i ulike brudd uten uttelling. Fra et 40 manns stort brudd, der hele fire Uno-X-ryttere (Cort, Kron, Leknessund, Dalby) var representert, vant belgieren til slutt en tomannsspurt.

Leknessund i brudd sammen med Wout På etappe 14 til Sierra de la Pandera slo Marco Brenner (Tudor) Santiago Buitrago en heseblesende langspurt – klubbens første Grand Tour-etappeseier noensinne. Samme dag leverte Jørgen Nordhagen (Visma) sin første store individuelle prestasjon i rittet, med en sterk sjuendeplass.

Hetebølge og Brennan setter rekord

Etappe 15 til Córdoba måtte forkortes kraftig på grunn av en hetebølge, men Van Aert fant nok en gang veien til seier, denne gangen fra en femmannsgruppe. Leknessund leverte dagens store norske overskrift: han red alene over toppen av Puerto de Artafi, dannet deretter den avgjørende gruppen sammen med Van Aert og tre andre, og endte til slutt på femteplass. Mens sammendraget stort sett lå fast, fortsatte Matthew Brennan å samle etappeseire i en fart ingen andre unge ryttere har gjort i moderne tid. Etter seiere på etappe 2 og 11 fulgte han opp med etappe 16, og deretter en historisk femte seier på etappe 17 til Sevilla – der Uno-X Mobility i praksis styrte selve opptrekket i finalen med hele seks ryttere i front, og samtidig sikret sin egen kaptein Magnus Cort en tredjeplass. Brennan ble med dette den yngste rytteren noensinne til å vinne fem etapper i én og samme Grand Tour, i sin aller første grand tour. Wout van Aert fungerte som fast opptrekker for briten gjennom mesteparten av rittet.

Historiske Brennan

Den avgjørende tempoetappen

Etappe 18, en 32,1 kilometer lang tempoetappe til Jerez de la Frontera, ble rittets nest siste virkelig avgjørende dag i kampen om sammendraget. Stefan Küng (Tudor) vant selve etappen, men alle øyne var rettet mot duellen mellom Mas og Roglič: slovenerens startet svært sterkt og lå på ett tidspunkt an til å vinne over ett minutt på spanjolen, men Mas kjempet seg tilbake gjennom resten av tempoen og endte til slutt bare 33 sekunder bak – langt mindre enn de fryktede halvannet minuttene. Dermed var sammendragsseieren i praksis sikret for Mas før den tredje uken var over.

Comebacks og norske heltedåder på tampen

Etappe 19 til Peñas Blancas ga en av rittets mest følelsesladde seire, da Eddie Dunbar (Pinarello-Q36.5) vant etter måneder med skadeproblemer. Andreas Leknessund var nok en gang i sentrum av begivenhetene: han var med i dagens aller første utbrytertrio, ledet over toppen av den første klatringen alene, og var senere med i det avgjørende bruddet før han til slutt endte på sjetteplass – trolig en av hans mest offensive enkeltprestasjoner i hele rittet. Nest siste etappe, opp til Collado del Alguacil, ga enda et norsk høydepunkt. Mikel Landa (Soudal-QuickStep) vant sin første Grand Tour-etappe på ni år, med Johannessen hakk i hæl på annenplass etter å ha vært med i det avgjørende rykket sammen med vinneren gjennom store deler av sluttklatringen. Enda mer oppsiktsvekkende var hva som skjedde lenger bak: hele seks Uno-X-ryttere var med i det aller første bruddet av dagen, mens Jørgen Nordhagen dro landslagskamerat Sepp Kuss hele veien opp siste stigning i et nøye planlagt sammendragskupp som sendte amerikaneren fra ellevte til femteplass sammenlagt. Kuss selv beskrev etterpå en følelse av gåsehud gjennom hele dagen. Rittet ble avsluttet i Granada søndag, der Johannessen kronet hele Vuelta-eventyret med å vinne selve avslutningsetappen – sin første individuelle seier på tre år, i en tett spurt foran italienske Alessandro Romele. Mas hadde sammenlagtseieren trygt i boks fra tidligere i uken, og kunne dermed nyte den siste dagen i fred.

Endelig klaffet det!

Mas til sammenlagtseier

For Enric Mas var dette den femte Vueltaen der han kjempet i sammendragstoppen, etter fire tidligere pallplasseringer uten å ta det avgjørende steget helt til topps. I år ble det annerledes: spanjolen viste seg som en komplett sammenlagtrytter som både kunne vinne egne etapper, forsvare trøyen i fjellet dag etter dag, og prestere under press i den avgjørende tempoetappen. Til slutt vant han sammenlagt med 2:15 margin til Roglič, mens Felix Gall rundet av pallen på tredjeplass.

Uno-X Mobility: En debutsesong utover alle forventninger

Sett med skandinaviske øyne var den klart største historien fra hele rittet Uno-X Mobilitys aller første Vuelta-deltakelse. Fasiten taler for seg selv: to etappeseire (Leknessund på etappe 7, Johannessen på etappe 21), en nesten-pallplassering (Johannessens 2. plass på etappe 20), og en konstant offensiv tilstedeværelse i de store bruddene gjennom hele rittet – seks ryttere i bruddet på etappe 20, fire på etappe 13, tre på etappe 12, og gjentatte individuelle angrep. Legg til Jørgen Nordhagens (Visma) heltedåd for Sepp Kuss på nest siste etappe, og det norske bidraget til dette rittet blir stående som langt mer enn en fotnote.

Oppsummert

Vuelta a España 2026 blir stående som rittet der favoritten forsvant halvveis, der en 21-åring satte historiske rekorder, og der en spansk veteran endelig fikk sin fortjente Grand Tour-triumf etter fire tidligere forsøk. Men for norsk sykkelsport vil rittet trolig huskes best som øyeblikket da Uno-X Mobility for alvor viste at de hører hjemme på aller øverste nivå – med to etappeseire og tre uker med konstant offensiv sykling som det klareste beviset.

Årets Podium