Intervju Sebastian Veslum

Fra snowboard til sykkel

Sebastian holdt på med snowboard om vinteren og begynte tidlig med terrengsykkel. Han begynte å sykle mest fordi faren syklet litt på fritiden. «Jeg slang meg med ham, jeg fikk prøve meg på litt enduro og stisykling.» Syklingen var ikke et helårsprosjekt, og det endte med at han måtte etter hvert velge når han ble eldre. «Jeg fant ut at det ble så mye skader og sånt på snowboard, så det endte med syklingen»

Sebastian under Snowboard dagene

Sykkellinjen på NTG Bærum

Sebastians første landeveisritt kjørte han som 13-åring. «Jeg synes fortsatt sti og terrengsykkel var mye kulere enn landeveien, men jeg skulle bare være med på noen landeveisritt. Og deretter eskalerte det bare» Etter hvert startet han på sykkellinjen på NTG i Bærum, og der ble det en gradvis overgang mot landeveien. Det første året konkurrerte han fortsatt i terreng, men miljøet på landeveien trakk ham over. «Man blir veldig påvirket av miljøet rundt seg, og alle syklet jo landevei, så jeg tenkte: «Hvorfor ikke prøve?»»

Egentlig hadde han mest lyst til å begynne på NTG Lillehammer, fordi de har både terreng- og landeveislinje. Men han ble enig med foreldrene om at det var best å bo hjemme, siden Bærum ikke ligger så langt unna der de bodde i Asker. Det angrer han ikke på den dag i dag. «Jeg hadde det veldig fint på NTG Bærum.»

Sebastian er født i 2005, og kullet hans er et av de sterkeste som har vært på NTG Bærum. Der gikk blant andre nylige bronsemedaljør i VM Jesper Stiansen, Uno-X rytter Storm Ingebrigtsen samt lagkamerater fra dagens Drali-Repsol Ulrik Bjune og Jørgen Sekse.

Junior og gjennombruddet

Sebastian viste tidlig lovende takter og ble tatt ut på landslaget allerede som førsteårsjunior. "Det var stort, men også hardt. Jeg fikk bank, kan man si" sier han. Men selv som første års junior følte ikke Sebastian at gikk så bra etter forventingene. Men som andreårs løsnet det, og han begynte Sebastian å vinne flere løp både nasjonalt og internasjonalt.

Vendepunktet kom på våren i Danmark under 3-dage Nord i april. Det var blant de første løpene han kjørte det året. 3 Dage Nord i Danmark er et løp med mye prestisje for juniorer, og Sebastian vant den siste etappen i til Aalborg. «Jeg følte jo at jeg var veldig sterk. Jeg hadde en god vinter og tilpasningen til livet på NTG tok krefter. Så jeg hadde sett frem til løpet. Jeg måtte også takle sidevinden, som danskene er veldig gode i. Jeg presterte bra hele helgen og ekstra gøy å kunne vinne siste dagen. Det var kanskje da jeg begynte å skjønne at jeg kunne gjøre det bra på landevei.

Sebastian inn til seier i Danmark

Etter Danmark fikk Sebastian en dårligere periode, og ble testet for kyssesyke, som ga en positiv test. "Jeg hadde visst hatt kyssesyken uten å vite om det. Så ble litt restrukturering av hverdagen for å bli bedre igjen. Jeg fikk trent veldig godt og kommet meg tilbake i form. Og det løsnet i juni under Vestfold 3-dagers."

Roserittet og Tour te Fjells

Under Vestfold 3 dagers herjet Sebastian med konkurrentene og vant to av tre etapper. Han husker spesielt prologen opp Slottsfjellet i Tønsberg. «Jeg trente godt og satset alt inn mot løpet. Prologen opp Slottsfjellet passet meg veldig bra: 1 minutt ren bakke. og Vant med 0,3 sekunder på Jesper Stiansen. Det var helt sykt. Så vant jeg siste etappe også, så da løftet perioden også veldig. Så kom Tour te Fjells, og det var det store sesongmålet: å vinne en etappe. Alt annet var nedprioritert nesten.»

Sebastian klarte å vinne siste etappe under Tour te Fjells i 2023 etter å ha vært i brudd store deler av dagen. "Målgang var på fjellet, ved Vasett tror jeg, etter en nedoverkjøring på grus og en ferist, og så en halv kilometer med slakt grusoppløp. Jeg husker jeg hadde veldig flaks, lå i brudd mye av etappen og ble tatt igjen, men jeg klarte likevel å vinne.» Bak seg hadde han Storm Ingebrigtsen og Kasper Haugland, som begge er proffer nå. «Jeg skulle gjerne tatt like mange steg som dem. Men sånn er det bare i sporten rett og slett»

Juniorens Tour de France

Seirene til Sebastian førte til at han ble tatt ut til Ain Bugey Valromey Tour, ofte omtales som juniorens Tour De France. Sebastian konkurrerte sammen NTG-laget i stedet for landslaget. «Landslaget hadde vel ikke så mye penger på den tiden og hadde ikke råd til å sende oss. Gjennom NTG skolene og Uno-X ble det et opplegg da. Vi var vel det siste kullet som måtte betale en egenandel på mange av rittene i utlandet selv.»

Laget underveis på åpnings-lagtempoen

Sebastian merket at nivåforskjellen var stor, og ikke minst varmen som preget Europa på den tiden. "Jeg var uheldig og krasjet på andre etappe, men endte rundt 16. plass på en av de påfølgende, men jeg hadde ikke sjanse i fjellene. Jeg er litt mer kompakt og mer en type rytter som Van Aert og Van Der Poel, men ikke helt på samme nivå enda forhåpentligvis." flier Sebastian. "Så når fjellene blir så store blir det vanskelig for min del. Sebastian kjørte også ritt i Italia med landslaget, der Jørgen Nordhagen var kaptein, og Sebastian jobbet for ham. Og bidro til en 4.plass sammenlagt for Nordhagen. Resten av høsten var preget av korona. «Jeg hadde faktisk to virus, husker jeg.» Jeg var rimelig ferdig, kan man si.»

Første år som senior

Da han kom opp som senior i 2024, hadde Sebastian ikke noe lag. «Det var bare å sykle for klubben, så det var egentlig ikke så ille,» sier han. Asker lagde et satsingslag, og de kjørte mange gode ritt. Det første etapperittet han kjørte som senior var Arden Challenge i Belgia, og han endte på 7. plass sammenlagt. «Den passet meg midt i blinken, alt klaffet og fikk gjort en god prestasjon. Det var mye drittvær, og jeg koste meg på veiene der nede» - flirer Veslum

Utover sesongen ble det tøffere for Sebastian. Han var ikke i god form og han hadde en ny periode med sykdom. Det viste seg å ville ta hele sommeren før det begynte å løsne. I Randers i Danmark, ett av Danmarks største klubbritt, tok han to topp ti-plasseringer og ble nummer elleve sammenlagt. «Da løsnet det for alvor, husker jeg. Jeg var veldig positivt overrasket. Og viste at et bra resultat der er nok til å få øye på seg fra kontinentallagene, som Coloquick og Kanova, som ofte stilte til start i de løpene." Videre gjennom høsten i Norge og i Belgia vant han flere løp. Av sesongens seks siste løp var han på pallen fem av gangene.

Seier i Belgia

Han begynte å få kontakt med flere lag, blant dem profflaget DSM, som nå heter Picnic PostNL. Men det var så sent i sesongen, og så godt som alle lagene var fulle. «Det er liksom ikke så stort å gjøre det bra i de rittene, men det er akkurat bra nok til å komme i kontakt med lag for neste sesong i det minste»

Et fransk lag som ikke passet

Men Høsten 2024 besøkte han et fransk kontinentallag, AVC Aix Provence Dole. "Jeg merket tidlig at det laget var ikke noe for meg. Jeg trivdes mer med gutta i Asker. Teamhuset var kaldt og kjipt, og folkene og matkulturen var helt annerledes enn det jeg var vant til. Det var faktisk ikke franskmennene som var verst, det var britene. De oppførte seg så overlegent og kommenterte maten og ja.»

Sebastian hadde også fått beskjed om at han måtte kjøre en del klubbritt før han fikk kjøre for kontinentallaget først. Sebastian kjørte noen løp, men bestemte seg heller for å fortsette i Asker. «Man må tørre å dra ut av komfortsonen, men jeg driver med sykkel fordi det er gøy. Jeg synes det var mye morsommere i Norge. Valget lønte seg og fem av rytterne på Asker-laget ble kontinentale i 2026, noe Sebastian mener sier litt om opplegget i Asker.

2025

Inn i 2025 hadde Sebastian en veldig bra vinter. Han visste at rittene i Ardennene på våren passet ham bra, og de ble et mål gjennom hele vinteren. "Jeg la ned jobben, så bare klaffet det.» Han ble nummer to på første etappe i en spurt med hele feltet og ble nummer tolv på den andre. Og på den siste etappen vant han fra en redusert norsk gruppe og tok sammenlagtseieren.

"Jeg kom i mål med Morthen Wang Baksaas og Olav Hjemsæter" og synes det sier noe om nivået til norske klubbrytere. Selv om rittet var et mindre ritt så føles det ikke så stort,» sier han ydmykt, «men det var de rittene vi fikk i Asker. Vi måtte gripe sjansen og gjøre det beste ut av den. Og jeg var kjempeglad for seieren, det gav et svar på at vinteren hadde vært god og lovet bra»

Men resten av sesongen ble aldri noe høydare for Sebastian. Han fikk aldri det store resultatet og ble mer listefyll etter egen mening. Men han var aldri forsvunnet av radaren til lagene fordi om. På høsten var Sebastian på besøk hos et nytt fransk lag, nemlig kontinentallaget Bourg En Bresse. Der fikk Sebastian et mye bedre inntrykk enn det det forrige franske laget. "Jeg ble godt tatt imot av dem, og spesielt med landsmann Trym Holter som også kjører for dem.»

Sebastian på 2.plass i Tsjekkia sammen med Morthen Wang Baksaas på 3.plass

Valget som lønte seg til slutt

Men kontakten med Drali kom veldig sent i 2025. Coop hadde gått ut som sponsor, og laget hadde i en periode med ingen store sponsorer og gikk en uviss tid i møte. Men så ringte Stian Remme og Øivind Lukkedal, som driftet laget og kunne fortelle, at det ble lag i 2026, men måtte bare ha "is i magen". Alt virket først så usikkert. Jeg var usikker og hadde nesten takket nei."

Usikkerheten handlet om at laget ikke hadde sponsor, og at det plutselig kom et ukjent italiensk sykkelmerke med navn Drali inn. «Vi visste ingenting om rittopplegg og rammene rundt. Men svarene kom etter hvert, og Stian hadde troen på laget og snakket veldig varmt om det, og fikk det til å virke spennende". Det ble det avgjorde for Sebastian, men hadde hatt flere tilbud, blant annet fra svenske Lucky Sport Cycling og det franske laget han nylig besøkte i Bourg En Bresse. «Det var ikke vanskelig å takke nei til slutt, for de hadde også veldig troen på meg. Men man må ha et bra lag i Norge, spesielt fremfor Sverige» -stor filerer Sebastian.

2026: En tung start

Sesongstarten ble tyngre enn forventet. Sebastian hadde «den verste vinteren ever», med tre uker influensa, og han gikk ned i vekt. «Jeg følte meg ikke sterk i det hele tatt.» Rett før åpningen i Hellas ble han rammet av omgangssyke, med fem dager med oppkast. Han skulle egentlig hatt en lengre treningsperiode på våren, men flere av rytterne ble skadet, og han måtte steppe inn i flere løp «Jeg merket at jeg slet sykt med dårlig form.» Men likevel på tross av dårlig form syklet Sebastian inn på 5. plass på siste etappe i Circuit Des Ardennes. «Det var bare å finne riktig hjul, og noen ganger har du bare flaks,» sier han. «Det var en sånn gaterittavslutning som passet meg veldig bra.»

Oppturen i Bretagne:

Så kom Bretagne, Sebastian var i mye, mye bedre form og løypene passet han midt i blinken hver dag. Før etappe 2 fikk han smått kjeft for at han ikke hadde vært med nok i bruddkampen på tidligere etappe. Sebastian prøvde og traff det riktige bruddet, sammen med norske Halvor Dolven og franske Leandre Huck. "Halvor har mye erfaring med å ligge i brudd og hjalp meg litt med tips etc, og vi holdt avstanden på rundt ett–halvannet minutt hele tiden, plutselig var vi rett ved målstreken og vi i bruddet ville akkurat klare det. Halvor slo meg i spurten, men er sterkere på lange løp enn meg, men jeg burde slått ham i selve spurten. Det var mye større enn det jeg kunne forestilt meg å prestere så bra. Jeg fikk til og med bære klatretrøyen en dag som var ekstra gøy og en fin opptur»

Sebastian sammen med Halvor Dolven

Tanken tømt

Andreplassen ga han mye motivasjon, kanskje for mye sett i ettertid. «Jeg ble litt ivrig og syklet for mange løp. Jeg ville bare gjøre det bra hele tiden og jaget konstant det resultatet, men så tappet jeg tanken for krefter.» Etter Flèche du Sud og Course de la Paix, var kreftene helt borte. «Jeg hadde alt for lite trening og for mye ritt. Resten av sesongen gikk ikke bra som jeg hadde håpet på. Og føltes nesten overtrent, og var noe som ikke helt stemte.

Selv om kreftene var små, så fikk han kjøre de andre store U23-rittene også, nemlig Giro Next Gen og Tour de l'Avenir. "Det er dritkult å bli tatt ut, men du har jo et mål om å gjøre det bra, og så går det dritt fordi kroppen ikke spilte helt på lag. Så er det litt kjipt. Jeg kjørte mest hjelperytter i løpene, ellers hadde jeg mer enn nok med å komme meg i mål. Jeg tok en ordentlig lang offseason, fem uker uten særlig trening, og begynte å trene igjen for to uker siden nå nylig.

Sykkelcross i Belgia

Sebastian er blant de få nordmennene som har kjørt sykkelcross internasjonalt. Høsten 2022 måtte han operere mandlene og gikk glipp av sesongen hjemme. For å ha noe å jobbe mot reiste han sammen med faren og fadderen hans til Belgia og kjørte sykkelkross der i romjulen. «Det viste seg at jeg hadde ganske bra nivå, siden jeg har holdt på med sykkelkross fra før av.»

De feiret både julaften og nyttår i Belgia. Han tok en topp ti i Herentals, hjemmebanen til Wout van Aert, og kjørte flere av de største rittene: Zolder, Baal på Sven Nys sin egen bane og flere. "Det var en tøff periode og ganske kult. Jeg fikk også prøve meg under VM i Hoogerheide som junior som var drittøft. Vi så senere på dagen rytterne som Van Der Poel og Van Aert sykle. Men vi klarte ikke å se dem. Det var en helt enorm folkemengde og vi hørte bare at alle jublet når de syklet forbi der vi sto.

Sebastian underveis i VM 2023

Nå prioriterer han heller landevei, men sykkelkross er fortsatt «kanskje det morsomste av alle sykkelgrener». Helgen før intervjuet ble han nummer to under Føyka Kross dag 1 i Asker, rett bak vinneren, og dagen etter vant han med to og et halvt minutt!

"Jeg skal denne helgen kjøre RyeKross i Oslo, og potensielt NM hvis treneren tillater det.» – flirer stort, "Men å satse på CX på høyt nivå ville kreve at jeg bodde i Belgia en hel høst og vinter. De er litt født med det der nede. Litt som oss som er født med ski på beina. De sitter som lim i svingene. Og Van der Poel, Han lappet meg sikkert etter tre runder,» sier han og ler.

Mer muskler i 2027

Neste år håper Sebastian på en god vinter med bra trening. Planen er å gå opp litt i vekt og bli mer ren sprinter. Han legger fra seg tanken om å være klatrer. «Det blir mer i gymmen og løfte jern denne vinteren.» Han ønsker å fortsette å gjøre det bra i punchy ritt som Tour de Bretagne, Ringerike GP og i Belgia. "Jeg har ikke fått rittplanen ennå, men tror den blir omtrent lik. Vi kunne nesten ikke bedt om bedre rittplan i år. Det er ikke noe ritt jeg savner.