Intervju William Scheele
William Scheele (22) fra Oslo begynte som alpinist, og etter hvert fikk øynene opp for Enduro. Han fulgte verdenscupen rundt i en gammel bobil som ung til han fikk sin første proffkontrakt, med Cube Action Team. William forteller om sin karriere og enduro som en idrett.
Av Adrian Eide Dalheim· 13. nov. 2026 · 12:34
Sist redigert 3 dager siden · 13. nov. 2026 · 15:23
Hva er Enduro?
Et Enduro-ritt består av flere fartsetapper, ofte mellom 4 til 10, og hver av dem er primært en utforkjøring på sti. Rittet starter med at deltakerne sykler opp til toppen av fartsetappe én, kjører ned så fort de kan, sykler opp til fartsetappe to, osv. Bare fartsetappene blir tatt tid på, og sammenlagttiden avgjør.
Mellom etappene er det tidsgrenser. I verdenscupen og de store europeiske rittene har man en fast starttid på hver etappe, og kommer man for sent, får man tidstillegg eller diskvalifikasjon. Tidsvinduene er knappe, men man vil likevel helst stå på toppen, puste litt, ta litt vann og riste litt på beina før man begynner. «Man kan nesten sammenligne det med et ultraritt,» sier William. På verdenscupnivå er det ofte rundt seks mil, 2000 høydemeter med klatring og fem–seks timer i bevegelse, på en stisykkel som ruller «satans dårlig».
Det fysiske er mer krevende enn mange tror. En tommelfingerregel er at en etappe skal være 80 prosent nedover, men de siste 20 prosentene kan være en spurt oppover en grusvei i 30 sekunder, for å koble to stier. «Da er det stram pinne og trå til det ryker. En etappe er en veldig intens spurt, du ligger i rød sone hele veien. Og mellom etappene må du ha kapasitet til å ligge på lav puls, men fortsatt nok watt til å komme deg opp til neste innenfor limiten.»
Rittruten får man bare kjøre én gang, dagen før konkurransen, mens en funksjonær står på toppen av hver etappe og sjekker at man ikke kjører flere ganger. Det betyr at man må huske løypa, med røtter, steiner, hopp og dropp ut ifra bare en gjennomkjøring.
// Cube Action Team
Under selve rittet må utøverne være 100% selvforsynt. Mekaniske problemer er en stor del av sporten og man må ha med seg utstyret og kunnskapen til å fikse sykkelen selv, uten hjelp fra utsiden av rittet. Dette betyr at utøverne må bestemme seg for hva av ekstra utstyr de vil ha med seg som slanger, kjedlinker, bremseklosser, girøre og lignende. «Det er mye ghetto fixing,» sier William. Folk brekker bremsehendler og stripser dem fast, og ryker kjeden, må man snu og hente det på stien. Men det har skapt en kultur. «Hvis konkurrenten min punkterer, tilbyr jeg ham hjelp, CO2-patron eller dekkspake. Man vil unngå at noen bryter et ritt på grunn av noe så teit som et teknisk problem.» Man starter etter en fast startliste og sykler gjerne med de samme fem–seks karene hele dagen. «Det er en veldig sosial idrett. På startstreken er boksehanskene på, men mellom etappene prater man om hvordan etappene har gått.»
Fra alpint til sykkel
Som barn var det ski som gjaldt for William. Han gikk på NTG`s ungdomsskole i Bærum som alpinist. «Alpint var det jeg brant for på den tiden, men sommeren var lang, og jeg syklet mye i gata, bygde hopp og fant ut at dette var gøy. Og etter hvert mer i skauen sammen med kamerater. På den tiden visste ikke jeg at det var en idrett man kunne holde på med.»
Annonse
Det var et par eldre alpinister på skolen, som dro ham med inn på stisyklingen. Han fikk prøve det som het enduro og downhill. Han deltok på sitt første enduroritt i 2017, Hakadal Enduro. "Jeg ble jo fort kjørt fra av de som faktisk drev med det, og kom nesten helt sist. Men jeg synes det var utrolig kult konsept og synes det var kjempegøy, egentlig.» Året etter fant han Rye Enduro, en treningsgruppe i sykkelklubben Rye. Der ble han yngst i en gruppe med de som var to–tre år eldre.
Vendepunktet kom året etter, på Hakkadal Enduro igjen. William ble nummer to og i bilturen hjem sa han til faren: «Pappa, den skikjøringen, den skiter vi i. Nå er det sykling. Jeg skjønte at jeg hadde et betydelig større talent å ta av på sykkelen. Jeg likte også at enduro er mye sykling for tiden man legger inn. Du kan sykle fem timer på en dag. Men man kan ikke stå på ski i fem timer. Du står i heiskøen mesteparten av tiden.»

Full fart som Rye-utøver // Espen Sandengen
Jakten på de eldre
Frem til han var 18, var det et konstant jag. Han syklet nesten hver dag med Rye-gjengen, og særlig med to eldre kompisser, Kristian Holiman og Albin Littorin-Sandbu, som var ganske "hot superstars" i norsk enduro. «Det eneste som hadde noe å si, var å holde følge med de gutta. Jeg var mest kjent som han som krasjet hver dag, mye fordi jeg prøvde så hardt. Jeg ble nesten besatt av å ta igjen de eldre.»
La Thuile og e-posten på bilturen hjem
Sommeren 2021 sammen med faren og storebroren dro de til La Thuile i Nord-Italia for å kjøre et verdenscupritt men i en åpen klasse for alle. Da fikk William muligheten til å melde seg på og kjøre samme etapper som proffene skulle gjøre. "Planen var å sammenligne tider med de beste. Nesten ingen andre nordmenn hadde gjort det før. Og jeg endte opp som nummer fire eller fem i U21-klassen, som yngste deltaker. Det var helt sprøtt å komme til det sirkuset og samtidig gjøre det så bra. Etappetidene mine var ikke så langt bak proffene heller."
På bilturen hjem kom en e-post fra rittarrangøren: William var blitt kvalifisert inn i proffklassen for U21. «Det var en så stor achievement. Jeg trodde ikke jeg var god nok til å kvalifisere meg. Og det var først da jeg begynte å tro at det var mulig å bli god nok når man faktisk bor i Norge. Senere samme år fikk William sin verdenscupdebut i proffklassen. William kjørte to verdenscupløp og sikret seg topp 20 i U21-klassen i begge løpene.
Bobil og verdenscup
I 2022 var det "all inn" å kjøre en full verdenscup. De fleste rittene lå i Europa, mens noen var i Canada og USA. Foreldrene kunne ikke være med hele sommeren, med fly, leie bil og leilighet ville kostet en formue. Løsningen ble en tjue år gammel bobil. Den ble fylt med alt av sykkelutstyr han hadde. "Russetiden var bare å levere eksamener for så å si fra til læreren at jeg skulle kjøre verdenscup"
// UCI
Første ritt var i Innerleithen i Skottland, og han ble nummer sju i U21. «Der skjønte jeg at det var faktisk mulig å bli en av de store gutta.» Etter hvert fikk han med seg også rittene i Canada og USA sammen med faren. William endte som nummer åtte sammenlagt i U21-klassen. «Dette året var nok da jeg lærte mest, jeg gjorde alle feilene som kosta meg mye bra plasseringer, men sånn er det å være rookie»
Nei fra alle lag
Etter 2022 gikk William til omtrent alle profflagene og spurte om en profesjonell plass, men fikk nei fra alle. Flere sa at de ville holde kontakten og holde øye med ham. "Jeg tror mest at noen syntes jeg var litt ung. Men det handler også om hvor han kommer fra. På landevei kan man signere en rytter fra Ecuador bare fordi han er god. I enduro er rytterne en del av markedsføringen. De tenker først: "hvor mange sykler selger vi i Norge?" Hadde jeg vært fra Tyskland, hvor det selges tjue millioner sykler i året, hadde det vært noe annet.»
Annonse
Inn i offseason etter 2022 fikk William kyssesyken. "Det gav en rimelig dårlig forberedelse og ble en «idiotisk» sesong i 2023, som var hans siste år i U21". «Under og før korona var enduro "kjempe hot". Men etter korona har det minket stadig og sykkelmerkene selger mindre, budsjettene for racing har blitt tynnere, og mange sponsorer har forlatt sporten. Det ble dessverre færre plasser og færre team."
Første år i eliten
2024 var hans første sesong i eliteklassen. Han hadde enda bobiloppsettet og noen private sponsorer. Han jobbet mye om vinteren og klarte å skrape sammen penger uten å være avhengig av et profflag.
Nivåforskjellen var enorm. I U21 kunne ti sekunder bak på en femminutters etappe gi femteplass, mens i eliten vil det gi en 40.-plass. «I eliten koster det for hver eneste tabbe. Hver sving du bommer på, hver gang du girer dårlig, kan koste en plassering. Og det var da jeg følte at jeg begynte å få erfaring. Jeg forsto bedre hva som måtte prioriteres. Beste plassering var 33.-plass under verdenscupen i Østerrike. Jeg begynte å klatre mer på resultatlistene". Selv om han begynte å klatre på resultatlisten, så fikk han heller ikke noe tilbud fra lag. Men med seg i bagasjen tok William sitt første senior NM-gull i enduro i 2024.
// Cube Action Team
I 2025 løsnet det enda mer. William hadde fått på plass enda bedre rutiner. Han kom høyere på resultatlistene til å bli stabil topp 30 blant verdens beste. Han klatret også inn i såkalte gruppe A sammen med de 30 beste i verden. "Plutselig starter man sammen med gutta med Red Bull på hjelmen. Det er ganske kult, for da starter du med de du har sett opp til hele livet.» I tillegg i sesongen fikk han 16.-plass under verdenscupen i Østerrike og en ny NM-tittel
Kontrakten med Cube Action Team
Jeg fikk i løpet av årene stadig mer kontakt med svenske Zakarias Johansen. Zakarias er svensk, men født og oppvokst utenfor Oslo. Han kjører for profflaget Cube Action Team. Samtidig har Zakarias mye innflytelse i lagets avgjørelser. De kom mer og mer i kontakt om Williams fremtidige planer.
«Jeg tenkte han bare var hyggelig og kødda. Han fortalte at det handlet mindre om resultater, men mer om personlighet, og om jeg var en pålitelig type å ha med i et lag» Zakarias likte at William hadde flere år under beltet hvor alt var gjort alene ut av en bobil, det viser dedikasjon og struktur.
Det var mye fram og tilbake med teamet om det fantes en mulighet. William hadde allerede prøvd å høre med mindre sponsorer, men med lite hell. «Det var enten Cube med Zakarias videre, eller så kunne det bli en veldig annerledes 2026-sesong. Jeg var ved et vendepunkt. Alt det jeg hadde av sparepenger gikk til sykling, og kostnadene steg for hvert år. Jeg var litt "fed up" med hvor mye det kostet.» Men en plass på laget ble tilbytt så sent som November.

William sammen med lagkamaeratene Simona og Oscar / Cube Action Team
William forteller at kontrakten var en enorm lettelse. Og innrømmer det var noen ganger i fjor hvor han tenkte om det var noe poeng å fortsette? «Det hjelper med å senke skuldrene ned en del. Nå var det ikke lenger et evig stress om jeg har nok penger til å drive på neste år. De gav meg muligheten til å kunne fortsette satsingen min. For min del var det også viktig å havne i et miljø han kjente, og ikke på «et eller annet fransk pisslag» der jeg ikke kunne prate med noen." Flier William lett.
Forskjellen fra soloutøver til plass på laget var stor. Før måtte han organisere alt selv, fra hvor bobilen kunne parkeres uten å bli jagd bort, til hvor mange dekk han trengte etc. «Nå får jeg flybilletten så er det bare å møte opp. Du står på startstreken og vet at alt er så bra det kan bli. Det er en skikkelig confidence boost.»
2026: Hofteskade og Leogang
Denne sesongen har dessverre blitt preget av skade. Under verdenscupen i Italia, krasjet han og rev opp en muskel i hofta. «Det gjorde latterlig vondt kan man si. Jeg hadde mobilen i sidelommen og landet rett på den". Mobilen ble helt bøyd, og legene sa at jeg mest sannsynlig hadde smadret hofta hvis jeg ikke hadde landet på mobilen.

En real skramme! // Cube Action Team / Privat
William var ute i en måned og gikk glipp av mange viktige verdenscupritt. Likevel på tross av skadene tar han med seg mye positivt, spesielt Leogang i Østerrike i juni. Det pøsregnet hele dagen, men William kjørte sin beste etappe noensinne, en sjetteplass, kun ett sekund fra etappeseier. «Det er nesten vondt å tenke på. Jeg vet nøyaktig hvor det ene sekundet ligger. Jeg har hele videoen på GoPro, og i den svingen tar jeg i bremsen én gang mer enn jeg burde.»
Annonse
Det siste verdenscuprittet, i Morillon i Haute-Savoie, kjørte han en uke etter å ha kommet tilbake på sykkelen. Det handlet primært om å få være med igjen. Han imponerte i comebacket med en 20.plass, som sesongens beste resultat. I tiden etter løpet sikret han sin 3. norgesmestertittel på rad. Og begynte å bli mer klar for å kunne dra til VM i Finale Ligure.
«VM er alltid litt rart, for det kommer folk du ikke er vant med. Og tror det var det mest fysisk krevende rittet jeg har kjørt noensinne. Jeg hadde med 800 gram karbohydrater i lommer og bib. Jeg så ut som en snømann fylt med gel og Haribo". Forteller William mens han storler. "Vi var ute i rundt åtte timer, og over 2100 høydemeter. Da får man bevist at de som er fysisk sterke, gjør det generelt veldig bra. Og å kunne komme inn til en 25.-plass er jeg ganske fornøyd med. Spesielt etter skaden og første sesong som proff»
Verdenscupen i endring
Fram til nå har Warner Bros vært ansvarlig for medieproduksjonen og deler av arrangeringen for verdenscupen. Fra og med 2027 er det ikke WB som står for arrangeringen og to nye aktører har kommet inn for å videreføre sporten på det høyeste nivået. Kalenderen for neste år er enda uklar, men disse nyhetene har gitt nytt liv til sporten hvor mange ryttere ser veldig lyst på de kommende årene.
Drømmen om topp ti
«Målet er å heve seg». Nivået hans de siste årene har ligget mellom topp 15 og topp 20, og det er ikke nok føler han. «Jeg vil inn i topp ti-bransjen. Jeg vil hamle opp med de aller råeste gutta. Jeg vet mye bedre hva som er mine styrker og svakheter. Det blir mer og mer realistisk jo lenger jeg holder på. Sammen med teamet er vi veldig motivert til å fortsette.»

Full fart inn i en ny sesong! // Cube Action Team
En allsidig utøver
William driver egentlig bare med Enduro. Men har syklet en del Downhill, mest fordi det er god trening, og fordi det er begrenset hvor mange løp det finnes i hver disiplin i Norge. «Det er såpass likt at man kan møte opp i begge og få treningsutbytte. «Jeg synes det er veldig gøy å kunne prøve meg på flere løp» forteller William
(Redaksjonen legger til at William har to sølvmedaljer i menn elite downhill fra 2025 og 2026)
Han blir også mer interessert i landeveien, og har planlagt å kjøre noen Norgescuper i landevei og rundbane når han får muligheten. «Jeg trenger ikke å endre treningsplanen egentlig. Jeg tar det som trening og blir jo smadret, men det er gøy å se hva de er laget av. Jeg har en enorm respekt for nivået og hva de klarer. Jeg tror mye av den rå styrken er overførbar til enduro, og kan lære mye av det.»
Syklistene i saken
Adrian Eide Dalheim
Grunnlegger og sjefsredaktør i SykkelNews. Tidligere elitesyklist for TVK.
Mer om SykkelNews →Kommentarer (0)
Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å dele din mening!
Gå ikke glipp av noe
Få norsk sykkelnytt, intervjuer og rittoppdateringer rett i innboksen
Ved å melde deg på godtar du at vi sender deg nyhetsbrev på e-post. Du kan melde deg av når som helst. Les mer i personvernerklæringen.


