UCI vil korte ned Grand Tours til 16 dager, lage økonomiske rammer og forbedre sikkerhet

Det internasjonale sykkelforbundet UCI har lagt frem rapporten «Future of Cycling», en omfattende reformplan for proffsykling på landevei som blant annet foreslår å redusere Grand Tours fra 21 til 16 dager, færre ryttere i feltet og innføre tiltak for økonomisk balanse mellom lagene. Dokumentet er på rundt 40 sider og samler innspillene fra en bred høringsrunde. Første endringer kan etter planen komme i 2029, men foreløpig er det snakk om retningslinjer og ikke vedtatte regler enda.

55 innspill ble til én rapport

Rapporten bygger på en høringsrunde som startet i februar 2026, med frist for svar 30. april. UCI mottok totalt 55 detaljerte bidrag fra et bredt spekter av aktører: nasjonale forbund fra flere kontinenter, arrangører av både endagsritt og etapperitt fra laveste klasse og helt opp til WorldTour, lag og lagorganisasjoner på både herre- og kvinnesiden, ryttere og deres representanter, utstyrsprodusenter, tv-selskaper og sponsorer. Resultatene ble presentert for UCIs styre under møtet i Montréal i september, og forbundet oppsummerer at det var størst enighet om fire områder: sikkerhet, økonomisk rettferdighet, kalenderstruktur og de kommersielle rettighetene.

På sikkerhet understreker UCI at temaet ikke er til forhandling, og at arbeidet vil gå raskere fremover. Selv der enigheten er størst, erkjenner forbundet imidlertid at detaljene fortsatt er omstridte. Det gjelder ikke minst budsjettgrenser og fordelingen av inntekter fra media og kommersielle rettigheter, hvor mange av løsningene krever mer diskusjon før de kan bli regler.

Kortere Grand Tours og blokker i kalenderen

Det mest oppsiktsvekkende forslaget er å gjøre Grand Tours fem dager kortere, fra 21 til 16 dager. Samtidig foreslår UCI å organisere kalenderen i geografiske blokker, slik at lagene slipper unødvendig reising og at løp overlapper mindre. Forbundet argumenterer med at den ryddigere kalenderen frigjør plass til flere ritt og dermed gir flere ryttere og lag mulighet til å delta i konkurranser på høyt nivå.

Et sentralt poeng i kalenderforslagene er at de skal gjøre sesongen mer oversiktlig også for tilskuerne. Forbundet har et uttalt mål om å nå yngre publikum, og peker i rapporten på nye innholdsformater rettet mot dem under 35 år, samt en felles digital plattform, som en del av arbeidet med å øke engasjementet rundt sporten.

Færre ryttere og økonomiske grenser

Rapporten åpner for mindre lag og dermed et mindre felt, og for en revisjon av reglene for deltakelse og poengsystemet. Bakgrunnen er blant annet at UCI-president David Lappartient tidligere i sommer tok til orde for å redusere antallet ryttere per lag i Grand Tours fra åtte til seks, samtidig som antallet deltakende lag økes fra 22–23 til 25. Han argumenterte da for at det vil gi «mindre forutsigbare» og mer spektakulære løp, fordi de sterkeste lagene ikke lenger kan dominere like lett.

UCI holder samtidig fast ved den åpne WorldTour-strukturen og har avvist en lukket franchisemodell. For å jevne ut forskjellene mellom rike og mindre velstående lag foreslår rapporten budsjettgrenser eller andre økonomiske utjevningsmekanismer.

Det er ikke første gang: et forslag om budsjetttak ble stemt ned av lagene i november i fjor, og Lappartient uttrykte den gang overraskelse over at det i stor grad var de mindre lagene som sa nei. Han har gjentatt at han mener et tak er nødvendig, og i den nye rapporten gjør UCI funn som understøtter bekymringen: de fleste lag er rundt 90 prosent avhengige av sine hoved- og sekundærsponsorer. Forbundet vil derfor oppmuntre lagene til å redusere avhengigheten av enkeltsponsorer, og vil i tillegg utrede en samling av tv-rettighetene for å øke inntektene i sporten.

Teknologi og sikkerhet

På sikkerhetssiden foreslår rapporten å bruke droner for å redusere antall kjøretøy i løpene, innføre GPS-sporing av rytterne i sanntid og fastsette objektive sikkerhetskriterier for målområdene. UCI vil også innføre en VAR-lignende gjennomgang av løpsavgjørelser, og bruke kunstig intelligens i analysen av biologiske pass som et ledd i dopingbekjempelsen. I tillegg foreslås det faste overgangsvinduer for rytterne slikt som er i fotball og nye regler for agenter, i et forsøk på å skape mer ryddighet i overgangsmarkedet.

Forbundet vil dessuten styrke procontinental nivået, modernisere TV-produksjonen og forbedre dommerarbeidet gjennom teknologi.

Hva sier UCI om de andre grenene?

Kort fortalt: ikke mye. Høringen og rapporten gjelder profesjonell landevei, og UCIs pressemelding omtaler den som en høring om «Future of Road Cycling». Terreng-, bane-, BMX-, tverr- og grusgrenene er ikke omtalt i meldingen

Utenfor herrenes landevei er det bare kvinnesykling som omtales. Ifølge UCI har utviklingen av kvinnesykling enstemmig støtte, og innspillene etterlyser fortsatt kontrollert vekst, sterkere økonomi for kvinnelagene og mer synlighet rundt Women's WorldTour. Det ønskes at kvinnesiden skal vokse bærekraftig og unngå fallgruvene som har rammet herresiden går igjen i alle de fem kapitlene i rapporten: kalender, økonomisk modell, fansen, sikkerhet og integritet.

Egne avgjørelser for andre grener

Det betyr ikke at UCI ikke tar grep andre steder. I styrevedtak fra september i fjor bestemte forbundet at poeng fra bane, terreng (XCO), tverr og grus, blant annet fra enkelte World Cup-grener, fra 2027 skal telle i UCIs lagrangering på landevei. Det gjelder de 20 beste herrene og de åtte beste kvinnene på hvert lag, og poengene teller ikke på individuelle rankinger eller nasjonsrankingen.

På utstyrssiden har UCI innført eller varslet nye regler for sykkelstyrer og hjelmer, og prisgrenser for baneutstyr til OL i Los Angeles 2028. Det er snakk om også at motorpacet kommer tilbake på programmet i bane-VM i 2027, og at et nytt teknisk utvalg skal føre tilsyn med utstyrsreglene. Dette er egne vedtak på siden, og ikke en del av «Future of Cycling»-rapporten.

Fortsatt et forslag

OBS! Dette er foreløpig retningslinjer, ikke vedtatte regler. UCI skal presentere de første føringene på seminaret for WorldTour og Women's WorldTour i Benidorm 9.–10. desember, og første tiltak kan tidligst innføres fra 2029-sesongen. Forbundet understreker at det vil beholde kontrollen over reformene, og at det verken vil tillate en utbryterliga eller tvinge frem inntektsdeling med løpsarrangørene. Det er foreløpig ikke kjent hvordan arrangørene bak Tour de France, Giro d'Italia og Vuelta a España stiller seg til forslaget om å korte ned Grand Tours.

Hva mener sykkelmiljøet?

Så langt har det kommet få direkte reaksjoner på de konkrete forslagene, og ingen av dem som er sitert her har uttalt seg om 16-dagers Grand Tours spesielt. Det mest synlige er hva som ikke har skjedd: ifølge Cycling Weekly leverte verken ASO, som arrangerer Tour de France og Vuelta a España, eller RCS, som står bak Giro d'Italia, noe formelt svar på UCIs høring. Nyhetsredaktør Adam Becket antyder at de kanskje mener at alt fungerer bra for dem akkurat nå. Samtidig har UCI sagt at forbundet verken vil tvinge frem inntektsdeling med arrangørene.

Blant rytterne var sikkerhet det store temaet. Cycling Weekly skriver at det ikke er overraskende at sikkerhet var den største bekymringen for de rytterne som svarte, og at flere valgte å svare personlig i stedet for gjennom lag eller rytterforeninger. Becket fremhever at det er positivt å se engasjerte ryttere i feltet.

Utenfor de etablerte kanalene har reformforslaget også vakt debatt i sosiale medier. Bence Czigelmajer har på X regnet på hva et kortere format ville hatt å si, og viser at flere Grand Tours siden 2010 ville fått en annen vinner om de hadde vært 16 etapper lange. Blant eksemplene han nevner er David Arroyo, som ville vunnet Giro d'Italia 2010, og Joaquim Rodríguez, som ville vunnet Giroen i 2012.

Hva sier de norske ryttere?

Flere rytterne i Uno-X Mobility blant dem som leverte svar på egen hånd, og ryttergruppen i laget svarte samlet. Hva de skrev, vet vi dessverre ikke. Forslagene om færre ryttere per lag og økonomiske grenser vil uansett berøre Uno-X som deltar på øverste nivå