Intervju Torstein Træen

Vi får en prat med Torstein Træen noen uker etter at han har veltet i utforkjøringen av Col du Tourmalet – to dager etter at han sto i gul ledertrøye i Tour de France. Det første spørsmålet stiller seg selv: hvordan går det egentlig? «Det kunne ha gått bedre, men samtidig mye verre,» sier Træen. «Jeg har det sånn høvelig, har noen gode og dårlige dager. Har samtidig vært litt syk – er typisk at når det begynner å regne, så regner det skikkelig,» ler han lett. «Er mest ribbeina som sitter i nå.» Han er tilbake på sykkelen etter to ukers pause, foreløpig lett trening som gradvis blir mer seriøs. Målet er Vuelta a España, «Men helt ærlig så tar jeg det litt som det kommer.»

Fra Chickenwaterfall til sykkelsetet

Historien starter et helt annet sted enn på en fransk fjellovergang. Træen er født og oppvokst i Hønefoss – «eller Chickenwaterfall, som man kan si,» smiler han, med referanse til den bokstavelige oversettelsen av bynavnet. Det var naturlig å begynne i Ringerike CK, siden det var hjemme klubben. Han startet å sykle da han var rundt ti år gammel, og det nærmer seg nå 21 år siden. «Jeg var jo en del av Hushovd-bølgen, kan man si. Det var jo den idretten som var 'hot' på den tiden,» forteller han. En venn begynte å sykle, og Træen ble med. Klubbmiljøet ga ham venner for livet, og allerede tidlig bestemte han seg: han skulle bli sykkelproff, selv om han kanskje ikke var den beste. «Jeg var dårlig, og det tok lang tid før jeg ble average. Så tok det en del tid før jeg ble god, men jeg så progresjonen i det. Hele prosessen beskriver han som ren glede. «Skjønner nesten ikke helt at jeg har kommet så langt.»

Torstein lansert som Uno-x rytter // Kristof Ramon

Telefonen fra dopingkontrolløren

Det som skjedde i 2022, er fortsatt spesielt å se tilbake på, selv om han i dag kan snakke om det med en viss letthet. Under en helt vanlig, rutinemessig dopingtest ble det påvist forhøyede verdier av hCG i blodet hans – et hormon som normalt brukes som kreftmarkør hos menn, og som hos en yngre mann i de aller fleste tilfeller peker mot testikkelkreft. «Så fikk jeg telefon fra dopingkontrolløren om det. Da skjønte jeg at det ikke var normalt å teste positivt for det. Men jeg visste ikke helt hva som skjedde,» forteller Træen. Beskjeden var enkel: dra ut og tren som normalt, og ta deg så til sykehuset for blodprøver. «Visste ikke helt hva man skulle forvente heller. Ingen har lyst til å være i en sånn situasjon. Man hører jo så mye om kreft og sånt.» Blodprøven bekreftet fortsatt høye verdier. En ultralyd av testiklene ble planlagt to uker senere – men viste ingenting unormalt. En ny blodprøve ga samme svar som før. Så ventet han enda to uker på en ny ultralyd.

Torstein etter operasjon // Privat «Da fikk jeg med meg kompis Martin Urianstad Bugge på ultralydtimen. Legen som utførte den sa først at dette nok ikke var noe å bekymre seg for, men at vi skulle ta en titt uansett. Så, midt i undersøkelsen: 'Dette ser ikke bra ut.' Det ble sagt på en litt morsom måte, men det er vanskelig å forklare situasjonen. Det er så mange inntrykk på én gang.» Nye to uker gikk, og Træen ringte selv og etterlyste svar, siden han hadde fått beskjed om at dette skulle gå fort. Beskjeden som kom, var brå: møt rett opp til en CT-undersøkelse med kontrast. Rett fra legekontoret fikk han vite at han måtte sette seg på fly til Haugesund allerede dagen etter, for å fryse ned sæd – for operasjonen var satt til påfølgende onsdag. «Og derfra gikk det ganske fort. Det hjelper ikke å synes synd på seg selv. Men jeg er veldig takknemlig for all hjelpen, og det setter mye av tingene i perspektiv,» sier han. Kirurgen som opererte ham, fortalte at han hadde én av to typer testikkelkreft. Etter operasjonen hadde han to uker helt av sykkelen, deretter fem uker med trening – og så var han tilbake i ritt for Uno-X sitt utviklingslag i Baltic Chain Tour. «Da var liksom alt tilbake til normalt,» sier han, nesten i forbifarten, om en av de mest dramatiske periodene i livet hans.

Til Bahrain – og et brudd i første løp

2023-sesongen ble ifølge Træen selv en artig sesong, med flere gode resultater gjennom året. En samtale med daværende sjef Jens Haugland handlet om hvorvidt tiden var inne for å prøve seg på et annet lag. Tilbudet fra Bahrain Victorious kom, og Træen signerte en toårskontrakt. Overgangen til utlandet ble ikke enkel. «Å komme til utlandet er jo noe annet. Jeg brukte en del tid på å ta endringen, fra å være i Uno-X og samme klubb hele karrieren min,» forteller han. Sesongen startet med et albuebrudd i aller første løp. Planen var Giro d'Italia, men på etappe 4 gikk han i bakken igjen, med et kraftig kutt i kneskålen – «kunne se rett inn i den,» sier han tørt. Det ble ikke den mest praktiske oppkjøringen mot noe som helst.

Historien i Sveits

Første ritt tilbake ble Sveits Rundt – heller ikke en ideell oppkjøring, med dårlig form etter en tøff periode. Men han måtte bare prøve, for lagets skyld. «Dagene gikk ok. Jeg fikk muligheten til å gå i brudd på etappe 4. Og det skulle ikke gå an – jeg vant den etappen,» forteller Træen, fortsatt tydelig preget av vantro. «Jeg var i dårlig form og hadde ikke troen selv, etter den dårlige perioden og bein som ikke var gode – så det var helt sykt. Kjente jo mest at jeg var sliten. Det var egentlig den eneste følelsen.»

Torstein i ensom majestet i Sveits // AP NTB Gian Ehrenzeller Redaksjonen kan legge til at seieren var historisk: den første seieren til en nordmann på en fjelletappe i WorldTour siden Dag-Otto Lauritzen i Tour de France i 1987.

En ny krise i 2025 – og en rød trøye i Andorra

Heller ikke 2025-sesongen startet lett. Et velt i UAE Tour ga hjernerystelse, og fem uker borte fra sykkelen. Han var ikke tilbake i ritt før i mai, og de påfølgende månedene gikk «så som så» – helt til Vuelta a España nærmet seg. Et høydeopphold før rittet ga ham god form inn i konkurransen. De første etappene gikk bra, han hang med feltet og lå som nummer 26 sammenlagt. Så kom sjansen på etappe 6, i et brudd som holdt helt inn. På vei opp siste stigning til Pal i Andorra ødela han sin egen sykkel og måtte fullføre etappen på Damiano Carusos sykkel i stedet. «Hadde nice bein,» sier han enkelt om resultatet: 2. plass på etappen bak vinner Jay Vine, og rett inn i den røde ledertrøyen. Fire dager i rødt fulgte, før han fullførte sammenlagt som nummer 9 i Madrid.

Torstein i den røde ledertrøyen i Vuelta a Espana Redaksjonen legger til at Træen med det ble en av bare tre nordmenn som noensinne har båret Vueltaens ledertrøye – etter Thor Hushovd og Odd Christian Eiking.

Hjem til Uno-X

Da kontrakten med Bahrain Victorious løp ut, gikk turen tilbake til Uno-X. «Det var egentlig veldig godt å kunne komme tilbake. Det var som å komme tilbake til barndomshjemmet. Helt nydelig og dritgøy å kunne komme tilbake til gutta,» sier Træen. Han opplever at laget har tatt et nivåsteg siden han var der sist. «Vi sykler jo enda ganske bra, så det er ekstremt gøy å kunne få være med og bidra.»

To dager i gult

Foran årets Tour de France hadde både Træen og resten av laget en reell tro på at gul trøye kunne være innen rekkevidde. Målet var lenge satt til etappe 3, men Træen kom seg ikke med i bruddet den dagen. «Ble litt demotivert, følte sjansen gikk,» innrømmer han. Det var lagkamerat Anders Skaarseth som løftet ham opp igjen, og som utfordret ham til å prøve seg på nytt allerede dagen etter, på etappe 4. «På magisk vis traff jeg som siste mann som kom med i bruddet. Og det gikk som det gikk. Plutselig var jeg i gult. Det var helt sykt og gøy. Selv om det bare ble to dager, er det ikke mange nordmenn i historien som har vært i gult. Kun Hushovd og Kristoff.»

Torstein i Gult sammen med UNO-X Så snudde det brått. Etter to fine dager i ledertrøya kom fallet – bokstavelig talt – ned Tourmalet. «Men er som høvelig kommet meg,» sier han om restitusjonen etterpå. «Ribbeina er som høvelig grodd.»

Drømmen om rosa

Spurt om videre mål, er svaret typisk nøkternt for en rytter som nettopp har vært gjennom enda et tilbakeslag. «Ja, må vel si at det hadde vært gøy med den rosa trøyen også. Jeg har jo hatt ledertrøyen I flere Grand Tours, kan man si.» Men aller først handler alt om å komme seg tilbake for fullt. «Det gleder jeg meg til. Så lever jeg litt i nuet,» sier han.

Takknemlighet, og en spesiell vits med en god venn

Når han ser tilbake på hele reisen, trekker Træen fram menneskene rundt seg. Han var to sesonger som senior før han for alvor kom inn i det som skulle bli Uno-X-systemet, og understreker hvor heldig han har vært med folkene han har hatt rundt seg. «De har vært med å skape den rytteren jeg er, og jeg er veldig takknemlig for det.» De fleste han syklet med i starten har lagt opp – er bare sin lagkamerat Jonas Abrahamsen og Erik Nordsæter Ressel som er igjen fra den gangen han startet i Uno-X. -

Torstein sammen med Jonas Hvideberg, Jonas Abrahamsen og Martin Urianstad Bugge //munerix / Uno-X Og så er det vennskapet med Martin Urianstad Bugge, mannen som fulgte ham til den skjebnesvangre ultralydtimen i 2022. «Han har jo tross alt sett innsiden av ballene mine,» flirer Torstein – en litt sunn, litt absurd form for galgenhumor fra en rytter som på fire år har rukket å overleve kreft, vinne en historisk fjelletappe, bære både rød og gul ledertrøye, og komme seg gjennom nok et brudd. Om noe kjennetegner Torstein Træen, er det kanskje nettopp evnen til å finne noe å le av, uansett hvor hardt det har smalt. Ønsker å stille en stor takk til Torstein Træen som hadde tid og ønsket å stille opp. Og ønsker han masse lykke til resten av sesongen!